All posts by ynv1s

detgodeliv, frihet, følelser, kjærlighet

Det forpliktende paret

Leave a comment
Valentines Day background with hearts and guitar.
Valentines Day background with hearts and guitar.

By Anne Marit Hjelme

De fleste møter kjærligheten en eller annen gang i livet – heldigvis. For noen blir den flyktig og kortvarig, for andre lang og intens. Og – for en etter hvert mindre gruppe mennesker – blir den livslang og varig. Dypere og sterkere med årene. Som en god årgangsvin.

Mange lever alene mot egen vilje, og er på livslang jakt etter den store kjærligheten. Den som varer. Vi ønsker å finne det medmennesket som utfyller oss og gjør oss hel. Sjelevennen. Den spesielle personen som gjør at vi blir sett og ivaretatt, begjært og elsket. Det gjelder om du er 19 eller 64 år. Vi slutter aldri å drømme om å være to og oppleve magien som kjærligheten er. Den fantastiske kraften og energien som utspiller seg mellom to mennesker som vil hverandre vel. Som deler tid sammen, tanker og følelser. Som vever livene sine sammen og gjør hverandre god og trygg. Så derfor undrer jeg meg over hvorfor den er så vanskelig å ta vare på, når vi først finner og opplever den?

Psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran skriver mye fornuftig om kjærlighet i moderne tid, synes jeg. Hun er opptatt av at kjærligheten må pleies på en annen måte i dag enn tidligere – ikke minst fordi det er så mange «nye» fristelser og så mye «ny» selvstendighet hos både kvinner og menn. Ny teknologi og nye møteplasser gjør det enklere enn før å finne seg en ny partner, å være utro og få dekket behov utenfor selve parforholdet. Økonomisk frihet hos kvinner gjør det enklere å klare seg selv. Det betyr også en ny frihet for menn som ikke lenger føler seg forpliktet til å ta vare på og forsørge. Derfor er det enklere å gå, forlate hverandre.

Gran er opptatt av at en i større grad nå enn før må definere selve paret. Når vi ikke lenger gifter oss eller får barn sammen, slik mange modne mennesker gjør, må «limet» i relasjonen være et annet. Alt som varer er basert på en form for forpliktelse. I moderne tid handler det gjerne om å forplikte og tydeliggjøre «paret». Deg og meg – og det paret vi utgjør. Det er altså ikke bare to individer i et parforhold, det er også en tredjepart som hun kaller selve «parforholdet». Det er det vi to skaper sammen. Det vi lover hverandre. Det vi legger inn av individuelle ting i parforholdet vårt; tid, kjærlighet, ressurser. Og ikke minst – hvor tydelig vi viser våre omgivelser at vi er et par. At vi er to. At vi har valgt hverandre og hører sammen. Dette er viktig, sier hun, i en tid hvor forpliktelse er mangelvare. For siden kjærligheten krever innsats og må ha næring, krever den også tillit og trygghet. Først da våger vi å åpne hjertene våre og gi oss hen. Slippe den andre helt inn.

Det er ganske modig å gjøre det, egentlig. Men de fleste av oss ville ikke vært foruten. For – størst av alt er fortsatt kjærligheten. Også i moderne tid.

motivasjon, ord, personlig utvikling, pusterom

Troll i ord

Leave a comment
Vector of the first of April.
Vector of the first of April.

By Anne Marit Hjelme

Har du noen gang tenkt på hvor sterk virkning ord kan ha? Nå er det riktignok bare rundt ti prosent av det vi kommuniserer, som gjøres verbalt. Men når vi først åpner munnen, er det klokt å være bevisst hvilken makt ordene vi bruker har.

Det sies at språk skaper virkelighet. Jeg kjenner mange mennesker som ikke er seg bevisst nettopp dette. Som lirer av seg ord i hytt og vær, uten å tenke over hvordan ordene treffer. Hva ordene gjør med menneskene rundt seg, miljøet og stemningen – og hva de gjør med avsenderen selv. For valg av riktige ord og formuleringer gjør ofte forskjellen på kvaliteten i en relasjon, forskjellen på en god og dårlig stemning – og forskjellen på et arbeidsmiljø.

Kommunikasjon er vanskelig, fordi det finnes en avsender og en mottaker som ofte er svært ulike. Det er derfor avsenderen – den som sender ordene – sitt ansvar å formidle sitt budskap på en måte som gjør at mottakeren forstår det. Det går ofte feil, fordi avsenderen tror at mottakeren er tankeleser og ”må” forstå det som sies. Det er jo slett ikke sikkert. Ofte handler konflikter og krangling nettopp om at de som snakker sammen, ikke når inn til hverandre. At budskapet blir misforstått, tillagt annet innhold, forvrengt eller tolket feil.

Vi vet at vi ofte tolker feil fordi informasjonen vi får prosesseres gjennom vårt eget hode. Der sitter alle våre erfaringer, opplevelser og kunnskap – som igjen preger våre verdier, holdninger og normer. Og som påvirker det vi hører, ser og leter etter. Har du først dårlige erfaringer med en bruktbilselger, kan du være sikker på at den bruktbilselgeren du senere møter må jobbe ekstra hardt for å nå gjennom med sin argumentasjon og informasjon.

Du tolker og forvrenger og leter etter bekreftelse på at også denne selgeren vil lure deg. Det er en psykologisk overlevelsesmekanisme vi alle har, vi beskytter oss selv mot fare. Da kan det være lurt å stille seg spørsmålet: Hører jeg det denne personen vil fortelle meg, eller hører jeg bare det jeg vil høre?

Bruk av positivt ladete og bekreftende ord åpner opp mennesker i stedet for å lukke dem – og har en helt annen virkning enn negative. De får oss til å fokusere på ting som virker og gjøre dette større, slik at det kan bli mer av det positive. Ved å bruke bilder og metaforer i språket, motiverer og inspirerer vi oss selv og andre. Det er forskjell på å si at ”du er ondskapsfull” og ”du kan kanskje bli litt snillere”.

Vi vet at vi programmerer oss selv og andre gjennom ordvalget vårt. En person som stadig får høre at den er dum, vil etter hvert begynne å tro på det. En person som stadig sier at de tror at de blir syke, blir gjerne det. Vi gir meldinger til hjernen vår – og andres – på et ubevisst plan, som igjen resulterer i en atferd. Det går altså troll i ord. Det gode er at du ved å være mer bevisst dette, kan påvirke utfallet av en situasjon. Bare prøv!

detgodeliv, frihet, kvinner, mennesker

O deilige frihet

Leave a comment

barn tur

By Anne Marit Hjelme

Du lurer kanskje på hva som er så flott med å være utstyrt med handlingskompetanse? Det handler rett og slett om å evnen til å gjøre endringer i eget liv for å få det bedre. Å sette i gang tiltak som fører til at du beveger deg fra der du er til der du vil være. Øke egen og andres livskvalitet. Ikke bare tenke det, ikke bare si det – men gjøre det!

Alt vi foretar oss starter jo med en tanke, og mange lar det bli med det. Det er også et valg. Men for meg er det viktig å sette ord på det jeg tenker og forplikte meg ved å si det høyt. Gjerne flere ganger. Ikke sjelden blir ønskebildet langt tydeligere i både innhold og farger når ordene følger etter. Når jeg deler drømmene mine med andre forplikter det aller mest for meg selv, og bidrar til at jeg får verdifulle innspill. Som igjen gjør at jeg reflekterer over fordeler og ulemper ved det valget jeg har tenkt å foreta. Det er både bevisstgjørende og smart. For når jeg deler, får jeg økt innsikt og blir motivert til å komme i bevegelse.

Egentlig liker jeg å bruke ordet frihet. For har du kompetanse på handling, har du også frihet. Og drømmen om frihet har gjennom generasjoner vært viktig for menneskeheten. Drømmen om det gode liv i Amerika. Drømmen om fritt studievalg. Drømmen om økonomisk frihet. Frihet til å velge. Frihet til å designe livet ditt slik du selv ønsker å ha det, ikke bare være et offer for omstendighetene.

Frihet betyr ulike ting avhengig av hvilket ståsted og livssituasjon du er i. Når du er ung, kan frihet være at du får være ute så lenge du ønsker om kvelden. Som foreldre kan frihet være å ha økonomi til å ta barna med til Syden en gang i året. For pensjonister er det frihet å ikke lenger måtte stå grytidlig opp og gå på arbeid hver dag. For en fange er friheten å kunne bevege seg fritt utenfor murene.

Jeg tenker at frihet bare har en verdi hvis du er i stand til å gjøre nytte av den. Du må altså ha mot, evne og vilje til å bruke den friheten som kommer deg til del på en god måte for deg og dine. Frihet betyr muligheter, og i mulighetene ligger selve livsgleden.

Frihet er blitt en så viktig personlig verdi for mange at den i dag settes en prislapp på i forhandlingene mellom partnere – både privat og i yrkeslivet. Noen velger å være særboere og vil ha økonomisk frihet i et parforhold, andre vil ha fleksibilitet i arbeidstid og ferieordninger.

Drømmen om frihet handler stadig om å være «sin egen lykkes smed». Men det er klokt å ta innover seg at frihet også har sin pris. For i valgene ligger også det å måtte velge bort. Kanskje det nettopp er derfor mange ikke bruker sin handlingskompetanse?

detgodeliv, generasjon, kjærlighet, mennesker

Lek mer!

Leave a comment
happy snowmen
happy snowmen

By Anne Marit Hjelme

Hverdagen til mange av oss er fylt med mye plikt og alvor. Det er altfor lett å la alle «må» og «bør» og «skal» styre innholdet i dagene. Fra vi er små blir vi flasket opp med påbud, forbud og forventninger som skal innfries, og vi er blitt så flinke til å ordne og fikse at vår livskvalitet kun måles etter hva vi presterer og leverer til enhver tid. Vi er blitt så supereffektive og produktive, at vi ikke lenger tar oss tid til bare å ha det moro. Til å leke. Det er fortsatt noe politisk ukorrekt, uansvarlig og umodent over det å bruke sin dyrebare tid på ting vi mener hører barndommens rike til. Om det er quiz, lage dukkehus, kjøre elektrisk tog eller male silketrykk. Men når bestemte vi oss for at det må være slik?

I mine yngre dager fikk jeg en flau smak i munnen når voksne menn jeg intervjuet med fynd og stolthet uttalte at «jeg har heldigvis beholdt gutten i meg». Og viste til at de kjørte gamle veteranbiler, laget modellfly eller spilte fotball fremdeles – akkurat som om det å være «en guttunge» var et kvalitets- og karaktertegn.

I voksen alder innser jeg at det både er viktig og verdifullt å beholde barnet i seg så lenge en lever. For er ikke det bare en annen måte å si ja til livet på? Å kunne ta frem den genuine, uslipte diamanten som kjennetegner barns uskyldige nysgjerrighet og lek?

Da jeg sertifiserte meg som coach i voksen alder, ble jeg utfordret på at jeg hadde for mye ansvar i livet mitt og for lite moro. I altfor mange år hadde jeg overhørt ordene «lyst» og «vil», og glemt hvor gøy jeg synes det var å ake i full fart ned bakkene og hyle i pur begeistring. Jeg hadde visket bort minnet om den gode følelsen jeg får når jeg maler med akrylfarger og sitringen når jeg tar karusell på tivoli.

Leken virket så unyttig og bortkastet at jeg ikke så at jeg i all min effektivitet valgte bort selve livsgleden og det som ga meg energi. Da jeg våknet opp og innså det, møtte jeg også min sjelevenn og kjæreste. Han kom som svar på min bønn om å få mer moro og glede inn i livet, og åpnet både hjertedøren og andre dører hos meg. Døren til lekerommet. Der inne møtte han den lille jenta som lengtet etter å stå på slalåmski, kjøre motorsykkel og utforske nye steder, men som savnet en lekekamerat å gjøre det sammen med. Av og til trenger vi andre mennesker for å realisere egne drømmer.

Men la ikke alenetilværelsen stoppe deg fra å leke mer. For gjennom leken og lekenheten forenes vi i en felles lidenskap som inviterer til nye bekjentskaper og sosiale nettverk. Lite er så samlende som det å dele en felles hobby eller interesse. I leken lar vi maskene falle og trer ut av rollene vi daglig fyller. Vi hengir oss til fantasiens verden, til skapergleden og kreativiteten. Viser sider ved oss selv som ellers kan være vanskelig å få øye på. Kanskje er det nettopp i lekenheten vi har kontakt med den vi virkelig er?

detgodeliv, følelser, læring

Jeg lærer, altså er jeg

Leave a comment

Ibili

By Anne Marit Hjelme

Mai er en hektisk eksamensmåned for alle som går på skole. Det begynner allerede før 17.mai for mange – og fortsetter til langt ut i juni. Deilige maidager brukes til å pugge og forberede seg best mulig, ta igjen pensum fra tapte forelesninger og friske opp teorier som må sitte på eksamensdagen.

Stadig flere seniorer setter seg på skolebenken igjen. Ferske tall viser at seniorene strømmer til universitetene, og starter på omfattende utdanninger. Aldri tidligere har så mange eldre vært studenter som i dag – og flere kommer det trolig til å bli i årene som kommer.

For livet er en lang læringsarena, og for mange er det å fylle på med kunnskap og innsikt noe som ikke handler om alder. Det er en del av deres verdier, og selve meningen med livet. Nettopp mening tror jeg er grunnen til at så mange voksne velger å bruke timer i forelesningssalen. ”Jeg lærer, altså er jeg” er en omskrevet variant av Decartes’ ”Jeg tenker, altså er jeg”.

Det er helt essensielt for oss mennesker å ha en verdi og se en verdi av det vi gjør. Hva vi gjør definerer oss – selv etter at vi slutter i yrkeslivet. For mange er det en stor overgang å gå fra å være ”Ingeniør” til ”Pensjonist”. Derfor er det ikke sjeldent å høre folk presentere seg som ”Pensjonert ingeniør”. I et samfunn der vi har behov for å ha merkelapper på hverandre og putte hverandre i bås, er det ikke uviktig hva som står på lappen. ”Student” har noe lovende og fremtidsrettet over seg.

For mange blir overgangen til pensjonisttilværelsen mer krevende enn de hadde tenkt. Tap av arbeidsinnhold og sosial omgang med arbeidskollega, mer smertelig enn forventet. Den nye tilværelsen kan derfor fortone seg som et ørkenland der det ikke stilles nok krav. En isolert verden, der en verken blir sett eller har en mening som blir hørt. Med for få utfordringer.

Vi lever lenger og utdanner oss mer. Mange må eller vil fremdeles pensjonere seg når de er 62 eller 67 år, men stadig flere fyller altså den nye livsfasen med strøjobber, konsulentoppdrag og studier. Jeg synes det er flott at godt voksne fyller på med ny kunnskap, selv om mange ikke får brukt den i arbeidslivet. En mann på 61 som begynner på psykologistudiet, vet at han sannsynligvis ikke får praktisert som psykolog særlig lenge. Men han realiserer kanskje en gammel drøm. Han benytter seg av muligheter han ikke hadde tilgang til som ung. Han holder seg vital og mental frisk – også de siste tiårene av sitt liv.

Og kanskje blir seniorkompetanse ettertraktet vare engang i fremtiden – når ”det grå gullet” virkelig oppdages? Da er det ikke så dumt å ha oppdatert kunnskap.

følelser, kvinner, motivasjon

Motiver meg, pliiis

Leave a comment

Basler Fasnacht 2015

By Anne Marit Hjelme

Dette med motivasjon har alltid opptatt meg. Fra vi er ganske små får vi en forståelse av at ordet motivasjon på en eller annen måte uttrykker en forventning til oss. Motivasjon defineres gjerne som de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer og gir retning til atferd over tid, nettopp for å oppnå mål. Vi skiller på den indre og den ytre motivasjonen. Når du gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og dette er belønning nok i seg selv, snakker vi om en indre motivasjon. Når du derimot gjør aktiviteten for å oppnå en belønning eller mål utenfor selve aktiviteten, kalles det ytre motivasjon. Det kan være interessant å avdekke om du er styrt av det ene eller det andre. På den måten vet både du og dine omgivelser bedre hva som må til for at du skal fungere best mulig – og oppnå det du vil. Det være seg om du er i jobb eller har nye mål i pensjonisttilværelsen.

Jeg er svært opptatt av menneskets egetansvar. Av hvilket ansvar jeg har for mitt liv og meg selv, av muligheten til å påvirke det som skjer rundt og i meg. Ved å være bevisst min autonomitet og integritet, blir jeg daglig stilt overfor utfordringer og valg som kan endre ting for meg. Det kan være vanskelig å vite hva som er ”riktige” valg, men det hjelper å ha selvinnsikt og klare mål. Vite hva som er mine verdier og hvor jeg vil. For meg handler motivasjon mye om lyst. Forsvinner lysten, forsvinner også ofte den indre motivasjonen – energien til å holde hjulet i gang. Selv ikke høyere lønn og astronomiske bonusordninger kan veie opp for det faktum at flammen i meg slukner da. Fordi jeg er indre styrt når det gjelder motivasjon, må jeg finne lyst og mening med det jeg gjør. I motsatt fall blir jeg nedstemt, lite produktiv, grinete og kanskje syk.

Men det er altså ikke andres ansvar å motivere meg. Jeg kan ikke gjøre min samboer eller sjef ansvarlig for at jeg ikke lenger finner mening og lyst i aktiviteten og det jeg gjør. De kan heller ikke stilles til ansvar for den atferd jeg utøver som følge av dette. De kan kun inspirere meg, det er jeg som må gjøre nye valg for å få den endringen jeg kjenner at jeg trenger. For motivasjon er en veldig personlig greie. Altfor mange legger skylden på andre og ytre omstendigheter når de skal forklare sin manglende motivasjon eller suksess på ulike områder. Det er i mine øyne en lettvint måte å fraskrive seg sitt egetansvar på. Liker du ikke mannen eller fruen din, må du kanskje skilles? Liker du ikke jobben din, må du kanskje finne deg en ny? Liker du ikke å reise på charter, må du kanskje velge deg en annen reisemåte?

 

Valgene kan virke umulige når for eksempel sykdom rammer. Ofte føles det som å være stilt overfor valget mellom kolera og pest. Selv i slike situasjoner er det godt å kjenne på den herlige følelsen som kalles frihet. Frihet til å velge det som virker som den beste løsningen akkurat da. Frihet til ikke å velge, det er også et valg. Konsekvensen kan lett bli at ulysten og den manglende motivasjonen fortsetter. Så tenker jeg at det valget trolig er uklokt, nettopp fordi det går utover både andre og deg selv over tid. Jeg slår derfor et slag for å stimulere lysten! Og for modige valg.

detgodeliv, følelser, lykke

Sol på grønn resept

Leave a comment

blomst

By Anne Marit Hjelme

Det er mye vær i Norge for tiden. Storm, vinder og nedbør. Det kjennes godt å vite at det finnes et alternativ for den som vil og kan. Bare noen flytimer unna finnes solen, og et roligere tempo. På den vakre lille kanariøyen Lanzarote er det plussgradene og de hvitmalte små byene som møter meg. Men aller mest påfallende er de mange glade og fornøyde menneskene som nyter sakte tid, varmen og god mat. I rolig tempo fyller de dagene med gåturer, bading, soling på stranden, sosialt samvær, håndarbeid og kryssord. Livet leves ute i fellesrom eller på private terrasser, og det knyttes nye vennskapsbånd mellom fremmede som har ulik livsbaggasje, mye livsglede og et felles ønske om å ha det godt.

Slik vil jeg også ha det i årene som kommer. Og sannsynligvis venter jeg ikke til jeg blir pensjonist med å fly sørover når kulden og mørket kommer her hjemme. For det skjer noe med livsinnholdet når dagene tilbringes ute og kroppen gjøres medgjørlig av den varme vinden og de flørtende solstrålene. Ikke minst er det mentalhygiene for hodet og hjertet; Det er akkurat som om solen og lyset bringer frem smilet, gleden og latteren. Som om solstrålene smører en på innsiden og fremkaller de gode følelsene som farger hverdagen litt mer lyserød. For ikke å snakke om hva delt glede sammen med andre mennesker gjør for sjelen! Det betyr ikke at utfordringene og problemene i livet forvinner. Neida. Men det blir liksom enklere å finne gode løsninger i et positivt og lyst sinn. Det er som om lykkehormonene gjør hodet klarere og mulighetene fortoner seg som langt flere.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange velger å tilbringe uker og måneder i solen i vinterhalvåret. Etter en lang og kald vinter her hjemme på berget, kjennes kulden i mer enn muskler og ledd – den kjennes helt inn i hjerteroten! For med den kalde årstiden følger også alenehet, isolasjon og økte smerter for mange. Når minusgradene kryper nedover og snøen dekker veibaner og fortau, er det mange som gruer seg for å gå ut og delta i samfunnet. Kulden går gjennom marg og bein, og mange er redde for å falle på glattisen. Og det er slettes ingen spøk når kroppen stivner og brekker lettere! Sånt blir det mange lange alene-hjemme-dager av, og mye ensomhet.

Selv bobler jeg over av glede når jeg kan kle av meg de tykke vinterplaggene og legge meg flat på en solseng, kjenne solstrålene på naken hud og bare ligge der og høre på småpraten og surringen ved bassengkanten. Da lar jeg tankene flyte og reflekterer over livet i sin alminnelighet. Nyter og bare være.

Jeg tenker at livet på solsiden er en investering i min og din psykiske og fysiske helse og burde gis på grønn resept. I en tid hvor vi proppes fulle av piller mot vinterdepresjoner og nedstemthet, virker den solfylte tilværelsen å være et langt sunnere alternativ som ”lykkepille”. En ren vitamininnsprøytning uten bivirkninger, ganske enkelt helsebot i hver solstråle og hver gode samtale. For det er jo sammen med andre at jeg blir meg og du deg.

generasjon, kjærlighet, primadonnaer

Om primadonnaer og andre

Leave a comment
happy child in a clear white snow
happy child in a clear white snow

By Anne Marit Hjelme

Du kan ha nytte av å vite litt mer om primadonnaer, selv om du selv ikke er en. Kunnskap er som kjent makt – og det vet primadonnaen bedre enn noen andre. På folkelig vis omtaler vi en primadonna som en som er litt ”høy på pæren”, altså høy på seg selv. En mann eller kvinne som oppfatter seg selv som bedre enn andre, og som derfor krever særbehandling. Vi kaller det gjerne primadonnanykker, når en slik person forlanger mer enn det som sees på som rimelig. De mener de er verdt så mye, at alle andre må ta hensyn til dem.

”Primadonnaer” kaller også samfunnsforskere gruppen som er født mellom 1968 og 1980, fikk jeg vite på en forelesning på BI forleden. Selv er jeg 1966-modell, og går så vidt klar.

Generasjon X ser på seg selv som helt uunnværlige, og mener de må behandles deretter. De mener å besitte en gullsnipp-kompetanse som gjør at de forlanger å få særbehandling for eksempel i arbeidslivet. En primadonna identifiserer seg så sterkt med jobben sin, at hun ”er det hun gjør”. Hun er psykolog, sier ikke at hun jobber med menneskesinnet. Hun er journalist, sier ikke at hun skriver. Mens en i generasjoner før skilte mellom ånd og hånd, er generasjon X blitt jobben sin. De skiller ikke mellom det hånden og ånden gjør, mellom privat- og jobbliv. Jobben er med dem hele tiden.

De har overdreven tro på egen betydning og egne prestasjoner, og ekshibisjonistisk behov for oppmerksomhet og beundring. I tillegg er de hypersensitive til kritikk, og klarer ikke å skille person og sak fordi selv konstruktiv kritikk oppleves som et personlig angrep. Det sier seg selv at det krevende å omgås slike, og ikke minst lede dem. De vil jo ikke la seg lede, fordi de selv vet best.

Nå er ”generasjon Y” på vei opp og fram – og inn i yrkeslivet. Det er de som er født midt på 80-tallet og fram til nå, altså dine barnebarn og oldebarn. Disse unge er, ifølge de samme forskerne, skrudd sammen på en helt annen måte. Ingen primadonnanykker, selv om de også er ambisiøse og prestasjonsorienterte. De kjennetegnes imidlertid med å være langt mer lojale og verdibaserte enn generasjon X. Selvrealiserende, men familieorienterte. De skal ikke gifte seg med jobben, og tar ofte en pause i utdanning og yrkeslivet for å jobbe frivillig og drive dugnadsarbeid. Generasjon Y er opptatt av mening, og er mindre primadonnaer – men altså, fortsatt oppmerksomhetskrevende! De vil ikke bli psykolog, de vil bli berømt. Derfor deltar de i Idol, Farmen og Big Brother på TV, og drømmer om å bli kjendis. Ikke på grunn av noe de har utrettet eller gjort, men fordi de har dummet seg ut på TV.

Og jeg tenker, hjeeeeelp! Det var den barneoppdragelsen!

 

detgodeliv, følelser, lykke

Det gode liv

Leave a comment
art Beautiful Spring Flowers
art Beautiful Spring Flowers

By Anne Marit Hjelme

Vi jobber alle på hver vår kant for å skape oss et godt liv. Jeg gjør det hver eneste dag – på min måte. Og jeg har øvd meg på å bli bevisst og oppmerksom på hva som må være tilstede i livet mitt for at jeg skal føle at det er godt. Når jeg fokuserer på det, erfarer jeg at jeg får mer av det jeg ønsker meg. ”Du skal være forsiktig med hva du ønsker deg, for du kan få det” er det en klok sjel som har uttalt. Jeg opplever at det virker. At en god gjerning ofte fører til en ny god gjerning, at et smil gir et smil tilbake. Selv ser jeg på meg selv som en slags magnet; det jeg sender ut får jeg også tilbake. På den måten er jeg med å skape min egen virkelighet og lykke hver eneste dag.

Undersøkelser viser at ”det å ha et godt liv” er selve hensikten med livet for mange. Kjenne på lykken. Være i den. Men det finnes ingen oppskrift som alle kan bruke, til det er vi for forskjellige. Forskere er likevel kommet til at det er noen ting som de aller fleste av oss må ha i livet for å være lykkelige. Det er å ha verdi som menneske, bli bekreftet. Og det å kjenne mening! Vi trenger å bli sett av andre, høre til i en sammenheng. Vi trenger samhandling med andre for å bli den vi er og utvikle oss. Derfor er vennskap og kjærlighet så viktig for oss. Det gir næring til selve egoet, til selvoppdriften. Til sjelen. Vi tørster etter å bli bekreftet som den vi er, med våre lyter og mangler. For vi trenger ikke være perfekte, vi ønsker bare å bli aksepterte og høre til et sted.

Og så trenger vi å se en mening med livet vårt og det vi gjør. Vi har behov for å se oss selv som en del av noe som er større enn oss selv. Plassere brikken i puslespillet slik at bildet blir helt og gir en sammenheng.

For meg gir det mening å være mamma til flotte voksne barn. Det gir også mening å være kjæreste og datter, og tilbringe tid med familie og nære venner. Også jobben min gir meg følelse av å gjøre noe meningsfylt – jeg liker den veldig godt og er stolt av at jeg hver måned kan velge ut innsiktsfullt stoff til deg som leser.

Har du tenkt over hva som gir livet ditt mening? Det handler jo ofte om de små tingene. Finne mening i å hjelpe andre. Være visitor i fengselet eller pasientvenn på sykehuset. Mening i å være ute i naturen. Rusle i skogen en kald vinterdag og kjenne nærvær med naturen og kreftene der. Mening i å reise. Se seg om i verden og møte nye mennesker og deres kulturer. Mening i å lære nye ting. Melde seg på kurs på Folkeuniversitetet eller lese en god bok. Synge i kor, trene eller bowle. Padle eller bare sitter på en benk og filosofere.

Det gode liv kan altså være så mye. Det avhenger av hvem du er og hvor du er i livet. Av dine verdier og ressurser. Av dine muligheter og forutsetninger. Vi jobber alle hver dag for å fylle livet vårt med innhold – og gjør det som best vi kan. Det ene er ikke mer rett og høyverdig enn det andre, det er bare forskjellig.

følelser, kjærlighet, lykke

Kjærlighetsbehovet

Leave a comment

usa - route66 377

By Anne Marit Hjelme

Jeg tenker at kjærlighet kan være så mye. Den har ingen spesiell form, selv om mange tillegger den et spesielt utseende. Ofte formet som er hjerte. Men selve kjærligheten er synlig i seg selv i all sin usynlighet. Den anes. Føles. Sees. Kjennes. Det meste av det vi gjør er styrt av kjærlighet, eller mangel på den. Når den mangler føles det tungt og vanskelig, og får oss mennesker til å gjøre dumme ting. Slemme ting. Uforståelige ting. Det er som oftest ikke fordi vi er onde i oss selv, men fordi vi lider. Er underernærte på livets viktigste kildevann. I mengder er det rene trollvannet og afroditium på samme tid. Det gir energi og livsglede. Og der det er mye kjærlighet, blir det ofte mer. Godt avler godt.

Kjærlighet er ikke rettferdig fordelt i befolkningen. Den kommer ikke i jevne doser. Og den fører ikke bare gode ting med seg. Fra tid til annen kan vi alle kjenne på følelsen av sjalusi og redselen for å bli forlatt. På fraværet av intimitet og nærhet. Hormoner i ubalanse, ujevnt humør og opplevelsen av og ikke ha verdi. Mangel på bekreftelse fra andre mennesker. Små barn er helt avhengig av kjærlighet for å utvikle seg til å bli mennesker. Og får de ikke det de trenger, gjør de krav på det. Skriker. Trasser. Er ulydige. Ikke fordi de er slemme, men fordi de vil ha oppmerksomhet. De tørster etter trøst og kjærlighet, og ber om det på sin måte.

Når barna vokser til, fortsetter behovet for å bli sett og anerkjent. Særlig hos foreldrene, som er livslange rollemodeller og forbilder. Trassalderen fra de er tre år avløses av ungdomsopprør og perioder med avstand på vei mot voksenlivet. Det er krav om nærhet og avstand på samme tid. Behov for private rom for å finne seg selv. Men selv i perioder hvor avstanden til poden er som størst, trenger han deg. For i voksenlivet fremstår kjærligheten i en ny drakt. Ofte litt mer skjult og kamuflert, vanskeligere å få øye på for 20-åringen som får nei når han ber pappa kjøpe snus til ham. Eller 35-åringen som ikke får låne penger til nettpokerspillet. Avslagene er gjort i kjærlighet, selv om det kan være vanskelig å få øye på – der og da.

Vi mennesker har ulike strategier for hvordan vi viser at vi er glade i noen. Og vi tar imot på ulike måter. I et selskap jeg var i for litt siden ble det konsumert store mengder alkohol. Flere generasjoner var samlet for å feire bestefars 80-års dag, og spriten fløt. Det ble skålt og sunget. Familiemedlemmer som ellers har problemer med å snakke med hverandre åpnet opp og ble både ærlige og sentimentale. Det var både fint og trist å være vitne til. Fint fordi det ble sagt gode ting mellom mennesker som trengte å si og høre disse tingene. Trist fordi de ikke klarer å si dette til hverandre uten at Kong Alkohol bruser i blodet.

Kjærlighet handler om følelser, og følelser kan være vanskelige å forholde seg til. Men når det kommer til stykket er det jo ikke alltid nødvendig å si ordene ”jeg er glad i deg” for at noen skal vite, er det vel?