By Anne Marit Hjelme

Når regnet plasker ned ute eller snøen legger seg på brosteinen, kjenner jeg på lengselen etter å tilbringe mer tid i varmen. Drømmer om et uforpliktende og bekymringsfritt liv der under solen, uten tanke for morgendagen. Om et liv uten krav og forpliktelser, en tilværelse av velvære og sakte tid. For alt virker så mye enklere der solen skinner, så mye lysere. Som en hvit myk bomullsdott som hvisker bort vonde følelser og dumme tanker, som herjer kroppen min her hjemme i mørketiden. Rene mirakelkuren.

Så må jeg knipe meg i armen og minne meg selv om at det finnes en hverdag alle steder – også for dem som bor langs solkysten i Spania. Det er skummelt å tro at problemene forsvinner når flybilletten er bestilt. Verden fungerer som kjent ikke på den måten. Det er noe som heter at nissen blir med på lasset – selv om ting kan fortone seg lettere i andre og nye omgivelser. Men utfordringer forsvinner sjelden av seg selv, de må løses på en god måte. De må tas stilling til. Analyseres – og ikke sjelden kreves det mot og handling. I motsatt fall øker de i omfang. Ubetalte regninger, som går til inkasso. Samtalen som skulle vært tatt, som går over i langvarig fortielse. Bitterhet. Tristhet og sinne. Det er ingen god strategi å stikke av gårde eller rømme fra uoppgjorte ting. Fortiden innhenter oss alltid.

Titalls tusen nordmenn har gjort alvor av å leie eller kjøpe bolig i utlandet. For mange handler det om muligheten til å være mer ute i naturen. Om å ligge langflat på en solseng å lese, gå på tur eller sykle. Om billig øl og masse glade, solbrune mennesker. Men ikke minst; om å få en bedre helse og økt livskvalitet. For varmen smører kroppen og reduserer smertene for mange. Og sollyset virker positivt på psyken, ja – som rene lykkepillen.

Stadig kan vi lese om eldre som ikke kommer seg noe sted i vinterkulden, og som føler seg ensomme og isolerte. Men får en det nødvendigvis bedre et annet sted? Ikke nødvendigvis. I varmen er det riktignok vanskeligere å lukke døren bak seg og isolere seg. Det lyse og varme klimaet inviterer til samvær og aktivitet utenfor stuedøren. Inviterer til latter og samhandling. Men dersom en ikke har ryddet i sitt eget bo – i seg selv, er ikke en billett til varmen noen garanti for mer nærhet, hygge og mindre ensomhet. Mange har opplevd hvor ensomt det kan være i store menneskemengder. At smerten på innsiden ikke slipper taket, selv med paraplydrinken i hånden. Det handler om å mestre livet på mange plan. Om å bli sett og elsket. Om ens relasjoner med andre mennesker. Om hva vi tenker om oss selv og de ressursene vi har.

Det kan derfor være lurt å foreta en skikkelig «husvask» i seg selv i god tid før avreise – for på den måten å sikre et best mulig opphold. Stille seg spørsmålene: Har jeg noe usagt med venner og familie? Noe vi bør snakke om? Noe jeg bør gjøre før jeg drar? Hva med tilgivelse, forsoning? Like selvfølgelig som spørsmålene «husket jeg å slå av kokeplaten nå?» eller «låste jeg ytterdøren?»

For det finnes vel ingen sol i denne verden som kan gi mer varme enn den du føler inni deg når du lever i harmoni med deg selv og dine omgivelser?

By Anne Marit Hjelme

Det er utrolig deilig å kjenne naken hud mot naken hud. Kjenne den andres varme mot min egen, pulsen – ta inn dufter, være nær og sanse. Det sies at nyfødte som ikke blir tatt på når de kommer til verden, kan dø. Det forteller noe om hvor viktig det er for mennesket å bli berørt. Befølt. Strøket på. Vi har metervis med hud som lever og puster. Metervis med hudlag bestående av celler og nerver som trenger stimuli for at hjernen skal gi signaler til følelsene våre om velvære. Ømhet. Nærhet. Kjærlighet. For det å ta på hverandre handler jo om å vise omtanke. Vise at vi bryr oss, og er glade i hverandre. Vi får den bekreftelsen vi trenger for å føle oss verdsatt og elsket.

Fra barnet er nyfødt legger vi det på vårt nakne bryst og kjenner at hjerteslagene slår i takt. Det er sånn det skal være, helt naturlig og skjer også i offentlige rom. Etter hvert når vi vokser til, går den naturlige nakenheten over i bluferdighet og vi dekker oss til for hverandre. Nakenhet blir en del av vår seksuelle identitet og aktivitet. Nakne kropper møtes i elskov og nærhet mellom elskere. Vi trekker nakenheten inn i private rom.

Kroppen vår, nakenhet og seksualitet en viktig del av livene våre fra vi er ganske små. Gjennom seksualiteten uttrykker vi følelser og hengivenhet. Fortrolighet og samhørighet. Og det slutter ikke å være viktig når vi blir eldre, selv om mange unge tror at mennesker over 60 år ikke har et seksualliv. Så feil kan de altså ta! Kjønnsdriften finnes hele tiden, men seksualiteten tar en annen form. I takt med overgangsalder og lavere testosteron flyttes fokuset fra prestasjoner og teknikker til mer berøring, ømhet og gjensidig respekt. Om å øve seg i ulike former for sensivitetstrening. Om å ta i bruk hjelpemidler som gjør at lysten kan få utløp, selv om den biologiske prosessen gjør det vanskeligere å ha sex på samme måte som da vi var yngre. Lidenskapen og erotikken får bare nye uttrykksformer.