By Anne Marit Hjelme

Dette med motivasjon har alltid opptatt meg. Fra vi er ganske små får vi en forståelse av at ordet motivasjon på en eller annen måte uttrykker en forventning til oss. Motivasjon defineres gjerne som de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer og gir retning til atferd over tid, nettopp for å oppnå mål. Vi skiller på den indre og den ytre motivasjonen. Når du gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og dette er belønning nok i seg selv, snakker vi om en indre motivasjon. Når du derimot gjør aktiviteten for å oppnå en belønning eller mål utenfor selve aktiviteten, kalles det ytre motivasjon. Det kan være interessant å avdekke om du er styrt av det ene eller det andre. På den måten vet både du og dine omgivelser bedre hva som må til for at du skal fungere best mulig – og oppnå det du vil. Det være seg om du er i jobb eller har nye mål i pensjonisttilværelsen.

Jeg er svært opptatt av menneskets egetansvar. Av hvilket ansvar jeg har for mitt liv og meg selv, av muligheten til å påvirke det som skjer rundt og i meg. Ved å være bevisst min autonomitet og integritet, blir jeg daglig stilt overfor utfordringer og valg som kan endre ting for meg. Det kan være vanskelig å vite hva som er ”riktige” valg, men det hjelper å ha selvinnsikt og klare mål. Vite hva som er mine verdier og hvor jeg vil. For meg handler motivasjon mye om lyst. Forsvinner lysten, forsvinner også ofte den indre motivasjonen – energien til å holde hjulet i gang. Selv ikke høyere lønn og astronomiske bonusordninger kan veie opp for det faktum at flammen i meg slukner da. Fordi jeg er indre styrt når det gjelder motivasjon, må jeg finne lyst og mening med det jeg gjør. I motsatt fall blir jeg nedstemt, lite produktiv, grinete og kanskje syk.

Men det er altså ikke andres ansvar å motivere meg. Jeg kan ikke gjøre min samboer eller sjef ansvarlig for at jeg ikke lenger finner mening og lyst i aktiviteten og det jeg gjør. De kan heller ikke stilles til ansvar for den atferd jeg utøver som følge av dette. De kan kun inspirere meg, det er jeg som må gjøre nye valg for å få den endringen jeg kjenner at jeg trenger. For motivasjon er en veldig personlig greie. Altfor mange legger skylden på andre og ytre omstendigheter når de skal forklare sin manglende motivasjon eller suksess på ulike områder. Det er i mine øyne en lettvint måte å fraskrive seg sitt egetansvar på. Liker du ikke mannen eller fruen din, må du kanskje skilles? Liker du ikke jobben din, må du kanskje finne deg en ny? Liker du ikke å reise på charter, må du kanskje velge deg en annen reisemåte?

Valgene kan virke umulige når for eksempel sykdom rammer. Ofte føles det som å være stilt overfor valget mellom kolera og pest. Selv i slike situasjoner er det godt å kjenne på den herlige følelsen som kalles frihet. Frihet til å velge det som virker som den beste løsningen akkurat da. Frihet til ikke å velge, det er også et valg. Konsekvensen kan lett bli at ulysten og den manglende motivasjonen fortsetter. Så tenker jeg at det valget trolig er uklokt, nettopp fordi det går utover både andre og deg selv over tid. Jeg slår derfor et slag for å stimulere lysten! Og for modige valg.