By Anne Marit Hjelme

Det er utrolig deilig å kjenne naken hud mot naken hud. Kjenne den andres varme mot min egen, pulsen – ta inn dufter, være nær og sanse. Det sies at nyfødte som ikke blir tatt på når de kommer til verden, kan dø. Det forteller noe om hvor viktig det er for mennesket å bli berørt. Befølt. Strøket på. Vi har metervis med hud som lever og puster. Metervis med hudlag bestående av celler og nerver som trenger stimuli for at hjernen skal gi signaler til følelsene våre om velvære. Ømhet. Nærhet. Kjærlighet. For det å ta på hverandre handler jo om å vise omtanke. Vise at vi bryr oss, og er glade i hverandre. Vi får den bekreftelsen vi trenger for å føle oss verdsatt og elsket.

Fra barnet er nyfødt legger vi det på vårt nakne bryst og kjenner at hjerteslagene slår i takt. Det er sånn det skal være, helt naturlig og skjer også i offentlige rom. Etter hvert når vi vokser til, går den naturlige nakenheten over i bluferdighet og vi dekker oss til for hverandre. Nakenhet blir en del av vår seksuelle identitet og aktivitet. Nakne kropper møtes i elskov og nærhet mellom elskere. Vi trekker nakenheten inn i private rom.

Kroppen vår, nakenhet og seksualitet en viktig del av livene våre fra vi er ganske små. Gjennom seksualiteten uttrykker vi følelser og hengivenhet. Fortrolighet og samhørighet. Og det slutter ikke å være viktig når vi blir eldre, selv om mange unge tror at mennesker over 60 år ikke har et seksualliv. Så feil kan de altså ta! Kjønnsdriften finnes hele tiden, men seksualiteten tar en annen form. I takt med overgangsalder og lavere testosteron flyttes fokuset fra prestasjoner og teknikker til mer berøring, ømhet og gjensidig respekt. Om å øve seg i ulike former for sensivitetstrening. Om å ta i bruk hjelpemidler som gjør at lysten kan få utløp, selv om den biologiske prosessen gjør det vanskeligere å ha sex på samme måte som da vi var yngre. Lidenskapen og erotikken får bare nye uttrykksformer.