By Anne Marit Hjelme

Verdiene våre er styrende for hva vi synes er viktig her i livet og hvordan vi handler. Hver eneste dag gjør vi valg som er fundamentert i det vi opplever som det mest betydningsfulle for oss til enhver tid. Og verdibegrepet har fått ny aktualitet i en tid hvor mange av oss knapt har tid til å kjenne etter hvordan vi har det. Hvordan har jeg det, egentlig? Det kan være lurt å stille seg dette spørsmålet med jevne mellomrom, om ikke annet for å bli bevisst hvordan du lever. Og for å ha muligheter til å korrigere kursen om nødvendig.

Det gjelder ikke minst for deg som ser fram til en rolig pensjonisttilværelse, og som plutselig befinner deg i klemmen mellom å skulle være en god forelder og besteforelder – og det å ta seg av egne eldre foreldre. «Sandwich-generasjonen» kalles vi som blir skvist av forventningene om hvordan vi må stille opp og ta vare på generasjonene før og etter oss. Og så er det alle vi som har «ventet» med å gjøre alt til barna er store og vi får mer tid – og som fyller opp dagene med gjøremål i redsel for å gå glipp av noe.

Det kan være heseblesende og slitsomt å skulle innfri egne og andres forventninger om hva vi skal bruke tiden vår på, når det vi egentlig vil mest av alt er å slakke tempoet – og bare være. Vi er mange som trenger å stoppe opp og stille spørsmålet: Hva er viktig for meg? Hva er viktigst, og hvorfor? Og hvordan må jeg da prioritere for å leve i tråd med mitt eget verdigrunnlag og være tro mot meg selv?

Mine livsverdier er ærlighet, kjærlighet, familie, respekt og raushet. De har vært relativt konstante gjennom hele mitt voksne liv, men blir sterkere og svakere i ulike livsfaser – avhengig av hva jeg opplever som viktigst akkurat da. Da barna mine var små, var det å gå ned i arbeidstid viktig for meg. Fridagen hver uke ga muligheter for ro og gode samtaler, sene morgenstunder – og nærhet og berøring med ungene.

Finnes det noe mer berikende enn å legge kinnet mot et barnekinn, stryke over bløtt hår og bløt barnehud – kjenne pusten fra et lite menneske? Vi brukte fredagene til å knytte enda tettere bånd, til å leke og være nær hverandre. Vi vet at barn som ikke berøres kan dø. At kroppens største organ er huden. Den må pleies og tas vare på. Og en av de rimeligste og beste måtene å gi den næring på er å berøre den, stryke på den, ta på den.

Berøring handler om flere ting, og mest av alt om sansene våre. Vi kan berøre hverandres hud, lepper og kropper. Og vi kan berøre hverandres sjeler og hjerte. Begge deler er like viktig for vår livskvalitet, vårt selvbilde og selvfølelse. For hvilken verdi vi selv mener vi har, uavhengig av hva vi presterer og leverer.

Gi en klem, et stryk, et kyss, et ord – det er mange måter å berøre på. Kjenn på den deilige følelsen som oppstår mellom mennesker som klemmer. Som stryker på armen. Som klapper på skulderen. Det vennskapelige kysset på kinnet, eller det mer lidenskapelige for elskende. Den verdsettende følelsen som oppstår i møtet mellom to som bruker ordene på riktig måte. Som anerkjenner og respekterer, som deler og byr. Det er i møte med andre mennesker jeg blir meg og du deg – derfor er samhandlingen og berøringen så verdifull. Et smil kan berøre, en sang, et bilde, en handling og et dikt det samme. La oss berøre hverandre mer – på alle plan.

By Anne Marit Hjelme

Det er noe herlig oppstemt og positivt med våren, den bærer bud om lyset og varmen – om gleden og optimismen. Det er lettere å være positiv når gradestokken går oppover og kveldene blir lengre. Tenk positivt, sier vi til naboen når han i forbifarten nevner nedstemtheten og aleneheten. Eller kollegaen som sliter med gikten – eller vennen som er redd for barnets rusproblemer. Tenk positivt – for det går heldigvis mot lysere tider… Har du hørt den før?

Det er forskjell på å tenke positivt og det å praktisere positiv tenkning og ha et positivt menneskesyn. Fordi det nesten er blitt et skjellsord å si ”at du må tenke positivt” – fordi det da blir ansett for å være en lettvint måte å bagatellisere andres livsutfordringer på – kan det være nyttig å dvele litt ved forskjellene. Vi mener selvsagt ikke at folks problemer forsvinner bare fordi de tar på seg et eplekjekt smil. Eller at problemer ikke finnes og alltid bare er utfordringer hvis en bare har den rette innstillingen. Det vil være å ikke ta folk på alvor. For selv om ”det å være positiv” ofte blir forbundet med ”det å være smilende og blid og ta ting som de kommer”, er det ikke dét positiv tenkning først og fremst handler om.

Det handler mer om å velge å ha en positiv tilnærming til det som skjer med en selv, til livet og menneskene rundt seg. Også de vanskelige tingene. Om å ha et bevisst forhold til om glasset er halvfullt eller halvtomt. Evnen til å skille mellom det en kan gjøre noe med, og det en ikke kan. Hvilke deler av fortellingen en ønsker å belyse. Og legge merke til hva forskjellen gjør med egne følelser, psyke, atferd – og ikke minst med relasjonen til andre.

Den positive tekningen fokuserer på det som fungerer, i stedet for det som ikke gjør det. På virkningen av å gjøre mer av det en tidligere har lykkes med. Den ser på mennesket som en ressurs som trenger anerkjennelse, tilbakemeldinger og respekt. Som et individ med selvstendige meninger, tanker og følelser – det fokuseres på løsningene og mulighetene.

Det betyr ikke at problemene ikke finnes eller at de skal unngås. Snarere tvert imot, det er en erkjennelse av at de må opp i lyset og løses – på en måte som bidrar til å sikre god livskvalitet og verd for de involverte. For egentlig ønsker vi jo bare å være lykkelige?

Det gode med å tenke i positive baner, er at positivt tiltrekker positivt – på samme måte som negativt tiltrekker negativt. Vi trekker altså gode og dårlige ting inn i livet vårt, ofte uten å være klar over det selv. Derfor er det godt å vite at ”det å tenke positivt” alltid vil være bra – selv når smilet i speilet er falskt og strevsomt. For når vi vet at den korteste veien mellom to mennesker er et smil, kan det tenkes at det er nok til å få den positive spiralen i gang.

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!