By Anne Marit Hjelme

Stillhet er blitt en luksusvare som selger. Vi er så underernært på stillhet, at reiseoperatører nå tilbyr egne reisemål hvor stillheten er det som lokker. NSB tilbyr egne stillevogner, Flytoget har stillesoner og på flyplasser kommer det nå opp egne stillerom. I barnehagen leker ungene stilleleken – alt for å dempe det totale støynivået vi har rundt oss hele tiden: Mobiler som ringer og piper. I-poder som summer. Biler som tuter. Reklameplakater som skriker mot oss. Musikk som dundrer. Folk som roper. Anleggsmaskiner som bråker. Computere som suser.

Stillhet er totalt fravær av lyd og skildrer det motsatte av bråk. Å oppleve stillhet og ro er blant de viktigste årsakene til at vi går på tur og driver med andre former for friluftsliv. Hvor mange ganger har du ikke hørt utsagnet «Det er så stille at du kan høre mange lyder»? Naturens stillhet innebærer fravær av menneskeskapt lyd slik at du kan høre naturens lyder. Muligheten til å oppleve naturens stillhet er viktig for mange av oss. Det gir rekreasjon, avkobling og vi stresser ned. Studier viser at natur og naturlige sanseinntrykk har en positiv helsemessig innvirkning og gir energi – i motsetning til menneskeskapte sanseinntrykk som krever energi og gjør oss mentalt trøtte. Muligheten til å oppleve stillhet og ro – og muligheten til å slippe unna stress og mas – er svært viktig vår helse og trivsel.

Opplevelsen av stillhet er subjektiv. Noen liker lyder som andre ser på som støy. I tillegg kan visuell og annen påvirkning virke inn på opplevelsen av stillhet, fred og ro. Dette gjelder også motsatt – det er dokumentert at støy kan påvirke opplevelsen av landskapet i negativ retning. I mange kulturer benytter mennesker seg av stillhet for vise sin respekt for noe, eksempelvis sorg. Et minutts stillhet blir holdt ved en minnemarkering etter en ulykke eller ved begravelser av offentlige personer.

Vær stille, så jeg kan høre tankene mine. Vær stille, så jeg kan kjenne etter hva følelsene mine forteller meg. Det er blitt et mantra at vi skal lytte til det kroppen vår sier til oss. Men klarer den indre stemmen å nå gjennom all støyen vi omgir oss med daglig? For egen del må jeg svare nei.    Derfor har jeg behov for å meditere litt, så jeg får tømt hodet for søppel og inntrykk. Og reflektere litt grundigere over livets sider på stille plasser. Det kan være mens jeg padler i kanoen eller står og maler bilder. Eller bare ligger flat ut på en spikermatte og hører mine egne åndedrag.    I sånne stunder føler jeg at jeg er i kontakt med meg selv, eller som dikteren Hans Bjørli sier det:

«Jeg står i morgenlyset på høgda, aleine med mitt eget spor i nysnøen. Stillheten kimer i ørene mine, – jeg kommer liksom så nær meg sjøl. Så midt i sentrum at det nesten gjør vondt.»