Om primadonnaer og andre

happy child in a clear white snow
happy child in a clear white snow

By Anne Marit Hjelme

Du kan ha nytte av å vite litt mer om primadonnaer, selv om du selv ikke er en. Kunnskap er som kjent makt – og det vet primadonnaen bedre enn noen andre. På folkelig vis omtaler vi en primadonna som en som er litt ”høy på pæren”, altså høy på seg selv. En mann eller kvinne som oppfatter seg selv som bedre enn andre, og som derfor krever særbehandling. Vi kaller det gjerne primadonnanykker, når en slik person forlanger mer enn det som sees på som rimelig. De mener de er verdt så mye, at alle andre må ta hensyn til dem.

”Primadonnaer” kaller også samfunnsforskere gruppen som er født mellom 1968 og 1980, fikk jeg vite på en forelesning på BI forleden. Selv er jeg 1966-modell, og går så vidt klar.

Generasjon X ser på seg selv som helt uunnværlige, og mener de må behandles deretter. De mener å besitte en gullsnipp-kompetanse som gjør at de forlanger å få særbehandling for eksempel i arbeidslivet. En primadonna identifiserer seg så sterkt med jobben sin, at hun ”er det hun gjør”. Hun er psykolog, sier ikke at hun jobber med menneskesinnet. Hun er journalist, sier ikke at hun skriver. Mens en i generasjoner før skilte mellom ånd og hånd, er generasjon X blitt jobben sin. De skiller ikke mellom det hånden og ånden gjør, mellom privat- og jobbliv. Jobben er med dem hele tiden.

De har overdreven tro på egen betydning og egne prestasjoner, og ekshibisjonistisk behov for oppmerksomhet og beundring. I tillegg er de hypersensitive til kritikk, og klarer ikke å skille person og sak fordi selv konstruktiv kritikk oppleves som et personlig angrep. Det sier seg selv at det krevende å omgås slike, og ikke minst lede dem. De vil jo ikke la seg lede, fordi de selv vet best.

Nå er ”generasjon Y” på vei opp og fram – og inn i yrkeslivet. Det er de som er født midt på 80-tallet og fram til nå, altså dine barnebarn og oldebarn. Disse unge er, ifølge de samme forskerne, skrudd sammen på en helt annen måte. Ingen primadonnanykker, selv om de også er ambisiøse og prestasjonsorienterte. De kjennetegnes imidlertid med å være langt mer lojale og verdibaserte enn generasjon X. Selvrealiserende, men familieorienterte. De skal ikke gifte seg med jobben, og tar ofte en pause i utdanning og yrkeslivet for å jobbe frivillig og drive dugnadsarbeid. Generasjon Y er opptatt av mening, og er mindre primadonnaer – men altså, fortsatt oppmerksomhetskrevende! De vil ikke bli psykolog, de vil bli berømt. Derfor deltar de i Idol, Farmen og Big Brother på TV, og drømmer om å bli kjendis. Ikke på grunn av noe de har utrettet eller gjort, men fordi de har dummet seg ut på TV.

Og jeg tenker, hjeeeeelp! Det var den barneoppdragelsen!

 

Leave a Reply