Category Archives: mennesker

detgodeliv, følelser, lykke, mennesker

Oppmerksom lykke

Leave a comment

juice

By Anne Marit Hjelme

Smak på ordet lykke. I all enkelthet kan dette lille ordet erstattes med det like korte ordet «glede». Ordene rommer imidlertid så mye. Opplevelse av velvære og indre harmoni. Lyst, forelskelse og kjærlighet. Vi søker og jakter på et liv uten for mange bekymringer, en tilstand av ro og sjelefred. Lykke kommer med bekreftelse, anerkjennelse, trygghet og mestring. Og ikke minst, takknemlighet. I gledens og lykkens land ligger for mange av oss selve meningen med det å være menneske. Meningen med livet. Vi bygger vår identitet rundt ønsket om å være lykkelige og ha det godt, og jobber hardt i den ytre og indre verden for å skaffe oss nettopp det gode livet. For mange handler også lykke om aktiviteter og gjøremål, om påfyll og stimulanse av musikk, kultur og kunst. For andre om tro og livssyn – eller ja, takk begge deler.

Det raser derfor mange deilige tanker gjennom mitt hode når jeg smatter på lykkeordet, og jeg kjenner at det får sving på følelseslivet. For lykke er tett bundet opp med biologiske prosesser i kroppen – ikke minst hormoner. Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin kalles ofte belønningshormon, fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles når vi spiser, sover, har sex – og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet. Hva som er lykke for deg, vet bare du. Selve lykkefølelsen kommer jo ofte i små korte, intense glimt. Eller den kan oppleves som en mer stabil og varig psykisk tilstand. Men uansett er det bare du selv som har svaret. Det som virker for meg, virker kanskje ikke for deg. Derfor er det en fordel å ha selvinnsikt og lytte til sitt indre. Svaret finnes i deg, om du tar deg tid til å lytte. Observere og kjenne etter.

Mindfullness er noe det skrives og snakkes mye om i våre dager. Enkelt forklart betyr det å trene seg på å være mer oppmerksom. Om å være tilstede i øyeblikket, og registrere ting som skjer rundt deg. Jeg synes det har mye for seg i en tid hvor tiden spinner fortere og fortere. Det var for mye plikt og alvor i livet mitt da jeg var yngre. Endeløse grå hverdager med altfor få regnbuer. Det var ikke det at jeg ikke hadde et godt liv, problemet var bare at fargene falmet. På et tidspunkt var de nesten blitt borte. Slukt av et endeløs mas om å strekke til som alenemor og yrkesaktiv, som datter og venninne. Det var krav og forventinger på alle kanter, et jag etter klokken og etter å levere på alle områder i livet. Sakte men sikkert spiste det opp optimismen og humøret mitt. Livsgleden. På de mørkeste dagene kjente jeg depresjonens skygge legge seg som et slumreteppe over meg. Eller var det bare det at jeg ikke evnet å se det gode som var rundt meg?

En god coach ba meg bli mer oppmerksom på hva som gjorde meg lykkelig. Lete frem de små øyeblikkene av fryd og glede. Ved å kjenne etter, klarte jeg etter hvert å sette meg i situasjoner hvor denne følelsen kom oftere. Det var egentlig bare små justeringer i livet mitt det handlet om – og mest av alt at jeg ble i stand til å kjenne igjen og glede meg over øyeblikkene. Solen som tittet frem. Buekorpsene som trommet i gatene. Lyden av kirkeklokker utover byen. En ispinne i varmen. Jeg jobbet også mye med meg selv for å være takknemlig. Takknemlighet er en dyd og edel vare. Når du har kontakt med denne følelsen, bobler dopaminet lettere. Det å være takknemlig over å være frisk. Over å bo i Norge. Ha en god jobb. Unger som har det bra. Foreldre som er i live. Fire årstider. Jeg lærte meg å bruke takknemlighets-brillene oftere, og så at de farget hverdagen min på en ny måte. Herlig!

Og nettopp ved å identifisere kildene til lykke, kan du selv bestemme om du vil gjøre mer av noe eller gjøre noe helt nytt. Jeg er for eksempel blitt en middelaldrende eksosrype. Siden jeg var 20 år har jeg hatt lyst til å ta motorsykkellappen og kjøre stor MC. Så stoppet motet meg, jeg er for pysete. Men jeg våget derimot å søke etter en mann som kunne oppfylle drømmen min om vind i håret. Annonsen stod på trykk i BT, og det er blitt mange og lange turer på oss de siste fem årene. Vi har tilbakelagt strekningen fra Bergen til Nordkapp, kjørt Route66 og hadde i fjor sommer en fantastisk rundtur på en av de største Kanariøyene. Når jeg sitter der på Harley-setet kjenner jeg virkelig at jeg lever. Blodet bruser, dopaminet flyter og jeg kjenner meg fullstendig i flytsonen. Og det er vel mye lykke?

detgodeliv, frihet, kvinner, mennesker

O deilige frihet

Leave a comment

barn tur

By Anne Marit Hjelme

Du lurer kanskje på hva som er så flott med å være utstyrt med handlingskompetanse? Det handler rett og slett om å evnen til å gjøre endringer i eget liv for å få det bedre. Å sette i gang tiltak som fører til at du beveger deg fra der du er til der du vil være. Øke egen og andres livskvalitet. Ikke bare tenke det, ikke bare si det – men gjøre det!

Alt vi foretar oss starter jo med en tanke, og mange lar det bli med det. Det er også et valg. Men for meg er det viktig å sette ord på det jeg tenker og forplikte meg ved å si det høyt. Gjerne flere ganger. Ikke sjelden blir ønskebildet langt tydeligere i både innhold og farger når ordene følger etter. Når jeg deler drømmene mine med andre forplikter det aller mest for meg selv, og bidrar til at jeg får verdifulle innspill. Som igjen gjør at jeg reflekterer over fordeler og ulemper ved det valget jeg har tenkt å foreta. Det er både bevisstgjørende og smart. For når jeg deler, får jeg økt innsikt og blir motivert til å komme i bevegelse.

Egentlig liker jeg å bruke ordet frihet. For har du kompetanse på handling, har du også frihet. Og drømmen om frihet har gjennom generasjoner vært viktig for menneskeheten. Drømmen om det gode liv i Amerika. Drømmen om fritt studievalg. Drømmen om økonomisk frihet. Frihet til å velge. Frihet til å designe livet ditt slik du selv ønsker å ha det, ikke bare være et offer for omstendighetene.

Frihet betyr ulike ting avhengig av hvilket ståsted og livssituasjon du er i. Når du er ung, kan frihet være at du får være ute så lenge du ønsker om kvelden. Som foreldre kan frihet være å ha økonomi til å ta barna med til Syden en gang i året. For pensjonister er det frihet å ikke lenger måtte stå grytidlig opp og gå på arbeid hver dag. For en fange er friheten å kunne bevege seg fritt utenfor murene.

Jeg tenker at frihet bare har en verdi hvis du er i stand til å gjøre nytte av den. Du må altså ha mot, evne og vilje til å bruke den friheten som kommer deg til del på en god måte for deg og dine. Frihet betyr muligheter, og i mulighetene ligger selve livsgleden.

Frihet er blitt en så viktig personlig verdi for mange at den i dag settes en prislapp på i forhandlingene mellom partnere – både privat og i yrkeslivet. Noen velger å være særboere og vil ha økonomisk frihet i et parforhold, andre vil ha fleksibilitet i arbeidstid og ferieordninger.

Drømmen om frihet handler stadig om å være «sin egen lykkes smed». Men det er klokt å ta innover seg at frihet også har sin pris. For i valgene ligger også det å måtte velge bort. Kanskje det nettopp er derfor mange ikke bruker sin handlingskompetanse?

detgodeliv, generasjon, kjærlighet, mennesker

Lek mer!

Leave a comment
happy snowmen
happy snowmen

By Anne Marit Hjelme

Hverdagen til mange av oss er fylt med mye plikt og alvor. Det er altfor lett å la alle «må» og «bør» og «skal» styre innholdet i dagene. Fra vi er små blir vi flasket opp med påbud, forbud og forventninger som skal innfries, og vi er blitt så flinke til å ordne og fikse at vår livskvalitet kun måles etter hva vi presterer og leverer til enhver tid. Vi er blitt så supereffektive og produktive, at vi ikke lenger tar oss tid til bare å ha det moro. Til å leke. Det er fortsatt noe politisk ukorrekt, uansvarlig og umodent over det å bruke sin dyrebare tid på ting vi mener hører barndommens rike til. Om det er quiz, lage dukkehus, kjøre elektrisk tog eller male silketrykk. Men når bestemte vi oss for at det må være slik?

I mine yngre dager fikk jeg en flau smak i munnen når voksne menn jeg intervjuet med fynd og stolthet uttalte at «jeg har heldigvis beholdt gutten i meg». Og viste til at de kjørte gamle veteranbiler, laget modellfly eller spilte fotball fremdeles – akkurat som om det å være «en guttunge» var et kvalitets- og karaktertegn.

I voksen alder innser jeg at det både er viktig og verdifullt å beholde barnet i seg så lenge en lever. For er ikke det bare en annen måte å si ja til livet på? Å kunne ta frem den genuine, uslipte diamanten som kjennetegner barns uskyldige nysgjerrighet og lek?

Da jeg sertifiserte meg som coach i voksen alder, ble jeg utfordret på at jeg hadde for mye ansvar i livet mitt og for lite moro. I altfor mange år hadde jeg overhørt ordene «lyst» og «vil», og glemt hvor gøy jeg synes det var å ake i full fart ned bakkene og hyle i pur begeistring. Jeg hadde visket bort minnet om den gode følelsen jeg får når jeg maler med akrylfarger og sitringen når jeg tar karusell på tivoli.

Leken virket så unyttig og bortkastet at jeg ikke så at jeg i all min effektivitet valgte bort selve livsgleden og det som ga meg energi. Da jeg våknet opp og innså det, møtte jeg også min sjelevenn og kjæreste. Han kom som svar på min bønn om å få mer moro og glede inn i livet, og åpnet både hjertedøren og andre dører hos meg. Døren til lekerommet. Der inne møtte han den lille jenta som lengtet etter å stå på slalåmski, kjøre motorsykkel og utforske nye steder, men som savnet en lekekamerat å gjøre det sammen med. Av og til trenger vi andre mennesker for å realisere egne drømmer.

Men la ikke alenetilværelsen stoppe deg fra å leke mer. For gjennom leken og lekenheten forenes vi i en felles lidenskap som inviterer til nye bekjentskaper og sosiale nettverk. Lite er så samlende som det å dele en felles hobby eller interesse. I leken lar vi maskene falle og trer ut av rollene vi daglig fyller. Vi hengir oss til fantasiens verden, til skapergleden og kreativiteten. Viser sider ved oss selv som ellers kan være vanskelig å få øye på. Kanskje er det nettopp i lekenheten vi har kontakt med den vi virkelig er?

lykke, mennesker, personlig utvikling

Når skoen ikke passer

Leave a comment

cropped-sandaler-1.jpg

By Anne Marit Hjelme

For en tid tilbake møtte jeg på en person på min vei som gjerne vil være ”mer” enn det hun er. Som solgte seg inn til å løse oppgaver hun ikke mestret, som hadde store tanker om mye som hun ikke klarte å få til. En verdensmester på alle områder, men som alltid skyldte på andre når hun ikke lykkes. Jeg synes det er litt trist å møte mennesker som ikke klarer å fylle de skoene de har tatt på seg – de er bare så altfor store. Som ser på seg selv som grandiose og suverene på områder de åpenbart ikke har kompetanse på. Vil fremstå smarte og flinke. Det virker som de trenger beundring og aksept fra omgivelsene – det gir næring til deres ego. Og vi tror gjerne på dem, for de er veltalende og karismatiske. Virker tillitsvekkende og troverdige. De har lært kunsten å selge seg selv.

Problemet er bare at det snart blir så altfor tydelig for omverden at de lover mer enn de kan holde, etterstreber å ha evner, egenskaper og talenter de ikke har. Og så forledes vi til å tro på det bildet de tegner av seg selv, inntil vi avslører dem. Tar dem med buksene nede. I usannhet, omtrentlighet og løgn. De vil så gjerne, men får det ikke til. De prøver og prøver, og bruker ordene som maktmiddel på veien. Men i min verden er det ikke velpolerte, friserte ord som teller – det er handling. For meg blir mennesker ”mer” når det er samsvar mellom det de sier og det de gjør. Det viser integritet og karakter. Og ikke minst – et sunt selvbilde.

Nå lever jeg etter den regelen at folk som oftest er mer enn det du ser, og ønsker derfor å gi de jeg møter en sjanse. Det kan være den narkomane mannen som selger =Oslo på Karl Johan. Han er ikke bare narkoman, men noen sin sønn og kanskje kjæreste. Han er kanskje pappa selv, og har et yrkesliv bak seg. Han er et menneske med ønsker, håp og drømmer om en godt og lykkelig liv. Et menneske med tanker og følelser, men som har gjort dårlige valg. Han er så mye mer enn det skrøpelige mennesket han fremstår som i gatebildet, han har sin historie og sin personlighet. Evner og talenter. Det er bare ikke så lett å få på øye på – der og da.

Til forskjell fra møter med mennesker som vil være mer enn de er, gjør ofte narkomane seg til mindre enn det de er. Forakten fra samfunnet og medmennesker, og et dårlig selvbilde bidrar gjerne til det. I møtet med mennesker som har gjort dårlige valg for seg selv – og andre – opplever vi ofte ydmykhet og lavmælthet. De gjør seg uunselige og vil helst ikke bli sett. De verdsetter sjelden seg selv, og venter ikke å bli verdsatt av andre. Skoene de har på seg viser seg ofte å være så altfor små.

Jeg pleier å si at det er bedre å bli undervurdert enn overvurdert, og vet at det er litt flåsete sagt. Men i de situasjoner jeg kjenner at jeg blir undervurdert, kan jeg overraske positivt. Selv foretrekker jeg å ha på meg passe store sko som jeg kjenner sitter godt på foten og gir meg et trygt fotfeste. Vi kan ikke være gode i alt, men alle er gode i noe. Det handler bare om å ha god nok selvinnsikt til å vite hva.