Category Archives: kjærlighet

I møte med døden

February 29, 2016 ynv1s Leave a comment

By Anne Marit Hjelme

Jeg var i bisettelsen til min gode farmor. Hun ble nesten 87 år, og sovnet stille inn på et sykehjem med noen av sine kjære rundt seg. Vi visste det ville komme, hun hadde bestemt seg. I over en uke hadde hun nektet å spise, i flere dager lå hun der uten å ta til seg noe drikke. Hun var mett av dage, orket ikke mer. Et langt og strevsomt liv hadde satt sine spor i kropp og sjel, hun ønsket og trengte hvile.

Da jeg våket ved sengen hennes i denne siste tiden, var dødens kommende inntog lett å merke. Draget over ansiktet hennes. Den sammensunkne magre kroppen, huden og håret som glinset. Det var som om dødens energier tok bolig i både kropp og sjel og varslet om den forestående reisen. Pusten var ujevn, søvnen urytmisk og døsende. Jeg vet ikke om hun registrerte at vi var der, men jeg tror det. Da jeg holdt hånden hennes der i tussmørket, tenkte jeg på de båndene vi har knyttet gjennom snart 45 år. De var sterke, nære og fylt med kjærlighet. Når hun så vidt åpnet øynene og så på meg visste jeg at hun også visste det, at det nærmet seg. I korte øyeblikk fornemmet jeg hennes frykt og redsel, men beroliget med at vi var der sammen med henne. At hun ikke skulle være redd.

Jeg så meg rundt i rommet hennes, på de få eiendelene som var igjen etter et langt liv. Du kan ingenting ta med deg der du går, heter det. Noen familiebilder på veggen, noen pyntegjenstander, en lodden kosebamse. Vi forlater denne verden like tomhendte som da vi ble født inn i den, like sårbare og hjelpeløse. Det er livets syklus, ringen sluttes. I dette øyeblikk spiller det ingen rolle hvem du er, hva du har gjort eller hvor mange penger du har tjent. Ingen rolle hvilken status eller stilling du har hatt, døden avslutter alt som har vært. Dette tenkte jeg da jeg satt og tok farvel med et menneske som har betydd mye for meg.

Når noen dør, blir vi minnet om vår tildelte tid på jorden. Slutten virker brutal, den kommer plutselig og uventet. Den kan være langdryg og ubarmhjertig. Og nesten alltid er sorgen dens følgesvenn. Det er kanskje en av våre siste tabuer – døden. Den er så endelig, setter et stort punktum. Gjennom et langt liv designer vi ulikt innhold i livene våre og er stolte av å være individualister. Ha kontroll, være genuine og originale. Men for døden er vi altså alle like. Det er vanskelig å snakke om.

Min farmor ble stedt til hvile i en fin seremoni i et lite kapell, med bare de nærmeste tilstede. Vakker fiolinmusikk og hvite blomster var rammen rundt hennes levde liv. Det hadde ikke vært noen dans på roser – men det var hennes liv. Hennes skjebne. Hun var et av de snilleste og mest uselviske menneskene jeg vet om. Jeg er lykkelig for at jeg fortalte henne det.

For i møtet med døden og synet av den hvite kisten, tenker jeg nettopp at vi må bli enda flinkere til legge liv til årene våre og ta vare på hverandre mens vi kan. Vise at vi bryr oss, se hverandre og dele. I møtet med døden kommer spørsmålet – hva er egentlig meningen med livet? Kanskje det nettopp er å være medmenneske.

følelser, kjærlighet, lanzarote, lykke

Blanke ark

February 29, 2016 ynv1s Leave a comment

IMG_0069 copy

By Anne Marit Hjelme

Jeg liker å begynne på nye år, det gir rom for så mange muligheter og nye situasjoner. Året ligger der, helt ubrukt og tomt. Det venter liksom på at jeg skal fylle det opp med mine egne ting. Jeg liker å tro at jeg er sjåfør i eget liv, at jeg selv bestemmer hva dagene skal brukes til og hva tiden min skal brukes på. Men det er jo selvsagt en gedigen livsløgn. For når jeg ser på kalenderen min, ser jeg at en måned inn i det nye året er mye allerede planlagt. Det er møter og ting som skjer, ulike treff og sammenkomster som jeg må delta i. Først og fremst fordi jeg er leder og arbeidsgiver, men også som mamma og kjæreste, venninne, søster, medmenneske og datter.

Sånn er det jo for de fleste av oss, forpliktelsene og forventningene har en tendens til å spise opp sekundene, minuttene, timene, dagene og månedene våre. Jeg feiret nyttår på Lanzarote, min vakre gresklignende kulturell øy med mye sjel og nydelig natur – midt i Atlanterhavet. Her har jeg min egen skrivestue, kontor og atelier. Med strålende utsikt over asurblått hav ligger leiligheten og de øvrige herlighetene på et høydedrag over den hvite byen. Og den blå himmelen, det blå havet, de grønne palmene og de brune vulkanfjellene inspirerer og gjør meg kreativ – også når det kommer til det å tenke spennende og uvanlige tanker. Reflektere over livet, over hvilke prioriteringer og valg jeg gjør. Hva er det som stjeler energien min? Hva er det som tar tiden min, og bruker jeg livet mitt slik jeg egentlig vil?

Livet svinger fortere og fortere. Det føles ikke som det var lenge siden jeg satt i den samme stolen og tok farvel med det forrige året. Hva har året inneholdt av sorger og gleder, av oppturer og nedturer? Hvilke valg ville jeg gjort om igjen, om jeg kunne? Og hvilke valg ser jeg har vært gode for meg? Refleksjon er undervurdert. Det å stille seg selv spørsmål, og søke å finne svarene i seg selv – er noe jeg mener vi bør gjøre gjennom hele året.

Jeg tror vi står oss på å være modige. At det å være ærlig med meg selv om hvem jeg virkelig er, og synliggjøre mine drømmer og ønsker overfor meg selv og andre – gjør meg til et mer bevisst og ekte menneske. En bedre utgave av meg selv, rett og slett. I min verden handler det om å våge å følge hjertet når jeg er overbevisst om at endring må gjøres. For at jeg skal bli gladere, litt mer begeistret og få mer livsglede.

Jeg leser nå boken «Mental trening», og er hjertens enig med forfatteren; Vi må erkjenne at vi skal dø. Bare ved å forholde oss til det faktum, tør vi å leve mer. Sterkere. Rikere – og riktigere. Og for meg handler det nettopp om å fylle dagene og et nytt år med meningsfullt innhold.

følelser, kjærlighet, lykke

Jakten på kjærligheten

February 29, 2016 ynv1s Leave a comment

hand dipped strawberries in dark chocolate with a drizzle of white chocolate for a garnish

By Anne Marit Hjelme

Kjenner du igjen tittelen? Jakten på kjærligheten er tv-programmet om bøndene som hver sesong søker etter en kjæreste i beste sendetid. Programmet er populært og har gode seertall i alle aldersgrupper, og selv tilhører jeg dem som synes det er spennende å følge bøndene når de presenterer seg selv, velger ut potensielle kandidater – og gjør sine hoser grønne hos en eller flere utkårne. Ingrediensene er ofte; Pen mann eller kvinne søker pen kvinne eller mann med solide indre verdier og noen felles interesser.

Hun eller han må ha glimt i øyet, være god å lage mat og være snill. Så gjør det heller ingenting om hun eller han er interessert i barn, i å reise og er en smule romantisk. For de kjærlighetshungrige bøndene er det sogar ingen ulempe om den tilkomne liker hester, hunder, kyllinger, kyr eller griser. For i vår moderne tid handler også kjærligheten om å få til et interesse- og arbeidsfelleskap – selv om det ikke er helt avgjørende. For det er følelser og kjemi som er det viktigste i dag. Begjær og lidenskap. Om å sitte ved et tjern sammen ved solnedgang. Være to.

Se på fenomenet ”nettsjekking”. Dette er nå den mest utbredte formen for sjekking, også for godt voksne over 60 år. Mens det tidligere ble sett på som litt stakkarslig og nerdete å surfe etter en kjæreste på nettet, er det i dag så stuerent og vanlig at få har problemer med å stå frem å fortelle at det var nettopp der de jaktet på kjærligheten. Og fant den. Stadig oftere hører vi om mennesker som lykkes i å finne en partner på denne måten, og hva er bedre enn det? Målet helliggjør middelet, og når målet er å finne kjærligheten igjen etter at man er blitt alene – da er metoden mindre viktig. Om du setter inn en annonse i avisen, går på bar eller melder deg inn i turlaget. Om du svarer på en kontaktannonse eller chatter på nettet – det viktigste er at du foretar deg noe.

For det er lite som kommer av seg selv. Du kan ønske, håpe og be. Men som oftest kreves det litt handling og initiativ – spesielt om du ikke tar til takke med det som tilfeldigvis ramler forbi. Og det er vel ikke særlig klokt. For det å finne en ”riktig” partner bør bære like opplagt som det er å finne ”riktig” jobb og ”riktig” bil for akkurat deg. Det kreves altså både research, kunnskap og nærmere kjennskap for å vite om valget er rett. Og da er det å bli kjent gjennom samtaler på nettet en fin ting. Jeg kjenner mennesker som bruker mye lenger tid på å bestemme seg for hvilken mobil de skal ha enn hvilke krav de skal stille til en partner. Da er det ikke rart at mange forhold avsluttes før de er kommet skikkelig i gang. Størst av alt er kjærligheten, synes jeg. Ta derfor jakten på alvor.